Bokanmeldelse: Krystallslottet av Jeannette Walls

Sterk lesing om en rystende og samtidig fascinerende barndom - og overlevelsen av den.

Foto er hentet fra: Pantagruel.no

Tittel: Krystallslottet
Originaltittel: The Glass Castle
Forfatter: Jeannette Walls
Oversatt av: Nina Aspen
Forlag: Pantagruel
Utgivelsesår: 2011
Første gang utgitt i: 2005
Omfang: 331 s.
Språk: Bokmål
Sjanger: Selvbiografisk
Kilde: Kjøpt i bokhandel








Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt, på godt og vondt, av en bok - at det er forfatteren sin egen barndom jeg leser om, er helt utrolig. Krystallslottet er en selvbiografisk roman.

Krystallslottet er velskrevet, rystende og samtidig inspirerende - overlevelsesinstinktet til barna i denne romanen er utrolig sterkt. Foreldrene er dysfunksjonelle - at barna klarer seg, er en blanding av flaks og sterke viljer.


Jeannette Walls (f. 1960) har tidligere jobbet som journalist for både aviser, blader og ulike TV-selskaper - alle med base i New York. Idag bor hun sammen med sin mann, John J. Taylor i Culpeper, Virginia. Ektemannen var den første hun noensinne hadde betrodd sin barndomshistorie til, og det var han som oppfordret henne til å skrive Krystallslottet.
Kilde: Pantagruel.no

Om handlingen
Foreldrene er mer eller mindre rotløse, de tar deres fire barn med seg i bil fra sted til sted - i det som er en evig flukt fra ubetalte regninger og en trygg tilværelse. Foreldrene er for frihet fra samfunnets normer og regler, og nekter å følge disse. Å ha jobb og regelmessig inntekt samt tak over hodet, vil for dem innebære å underkaste seg samfunnets normer, hvilket de nekter.

Moren er kunstner, og for henne er det viktigere å vie kunsten oppmerksomhet, enn barna. Faren er alkoholiker, og bruker mesteparten av inntektene, som bare kommer inn sporadisk, til å kjøpe alkohol og gamble.

Vi følger Jeannette og hennes søsken - en lillebror og to lillesøstre - på deres stadige flytting, hvilket for søsknene innebærer avkuttede vennskapsbånd, litt for mange møter med utilregnelige personer, å gå sultne i dagevis i strekk grunnet skral økonomi, og  - lengsel etter en tryggere tilværelse.

Min mening om boken
Det er mye å ta inn over seg i Krystallslottet - har vel ikke riktig klart det helt. Når jeg nå sitter og skriver denne bokanmeldelsen, erfarer jeg at jeg stadig bruker tid på å svelge flere av hendelsene i boken og de inntrykkene den har gitt meg. Det er mye vondt å lese - hovedpersonen og søsknene hennes blir utsatt for så mye. Brann, voldtekt, foreldrenes egoistiske og ofte farlige levesett. Et levesett som fører til at barna stadig går sultne, og kun en sjelden gang opplever å få rene klær og en skikkelig kroppsvask - for å nevne noe.

Innimellom det hele, er det noen uforglemmelige fine hendelser og øyeblikk - som da foreldrene gir barna hver deres stjerne på himmelen i bursdaggave, ettersom de ikke har råd til å kjøpe noe. Det er allikevel noe av det fineste de kunne ha gitt barna sine.

Krystallslottet er løst kronologisk oppbygget, med et tilbakeskuende blikk. Vi følger hovedpersonen gjennom hennes siste barndomsår, og fram til slutten av tenårene, når hun bestemmer seg for å bo på egen hånd.

Jeannette Walls skriver godt - hun fører en sikker penn, og teksten er rå og direkte. Det virker ikke som om hun legger skjul på noe, men heller at alt skal fram - ikke noe skal glemmes, skjules eller fortrenges. Hun har en god fortellerevne - skremmende god. Det er nesten ikke til å forstå hvordan hun kan skrive så tilsynelatende likeframt og enkelt, om noe så vanskelig og vondt - om en barndom som jeg har vanskelig for å ta innover meg, og forstå at hun virkelig har hatt. Krystallslottet er uforglemmelig lesing.


Andre anmeldelser av boken
Bokelskerinnen
Anettes bokboble
Gråblekka's bokblogg
Anitas blogg
Julies bokbabbel
Dagbladet.no