Samlesing: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Foto er hentet fra: Samlaget.no

Forfatteren briljerer med ord, men fortellingen blir for kjedelig i lengden.

I likhet med Elin, bloggeren Av en annen verden, hadde jeg også store forventninger til denne kritikerroste romanen. Elin skriver på bloggen sin at hun fant Fugletribunalet dørgende kjedelig - jeg kan skjønne henne. Jeg ble fascinert av hvor velskrevet teksten er - forfatteren er det jeg vil kalle en poetisk ordkunstner, og med dette mener jeg at hun har ordene i sin hule hånd. Agnes Ravatn maler med ord. Utdraget jeg har valgt fra boken synes jeg viser dette godt:

Fra s. 12 i Fugletribunalet
Suse heimover på smale dekk med fjorden til venstre og våt, svartglinsande fjellvegg til høgre, varene i veska på bakhjulet, passerande bilar på veg mellom byane, ned den bratte grusvegen, gjennom skogen og setje sykkelen inntil vedstablane. Knitre over grusen, inn i entreen, over golvet.

Fortellingen derimot nådde ikke helt opp hos meg - etterhvert kjedet jeg meg. Spenningen mellom hovedpersonene var ikke spennende nok for min del - tilnærmelsen mellom de to tok så altfor lang tid, jeg ble utålmodig, de detaljerte beskrivelsene av stemninger gjorde meg etterhvert rastløs. Men, ettersom det er samlesing, ville jeg lese ferdig boken. Den mannlige hovedpersonen Sigurd var jeg tidlig i lesingen skeptisk til, det var noe skummelt med han - jeg måtte også  finne ut om jeg hadde rett i mine antagelser.

Tross min bedømmelse av Fugletribunalet tenker jeg at jeg allikevel kommer til å lese boken igjen, nå som jeg vet hva jeg har i møte. Jeg vil da gå mer bort fra selve historien og bare nyte selve teksten, dvele ved ordene, setningene og de fine beskrivelsene av stemninger.

KNIRK har et innlegg på bloggen sin hvor hun skriver om Balders død som litterært motiv i sammenheng med samlesingen. Et veldig interessant innlegg som jeg vil ha som bakteppe neste gang jeg leser Fugletribunalet, og da med et signert eksemplar i hånden som jeg nylig vant på KNIRK sin give-away.

Tegneserieanbefaling: Aya fra Yopougon!

Jeg har helt sikkert skrevet dette i bloggen før - jeg legger ofte søndagspromenadene mine til Serieteket på Grünerløkka. Jeg kommer alltid ut derfra med noen nylånte tegneserier under armen, og sist søndag var Aya fra Yopougon en av tegneseriene som ble med meg hjem.

Foto er hentet fra: Minuskel.no

Originaltittel: Aya de Yopougon
Oversetter: Oversatt fra fransk av Alexander Leborg
Forlag: Minuskel
Utgivelsesår: 2012
Litterær form: Tegneserie
Sjanger: Drama/Feelgood tegneserie
Kilde: Lånt fra Serieteket
Verdt å vite: Aya fra Yopougon er en virkelighetsskildring fra Elfenbenskysten. Året er 1979 og den 19-årige Aya er hovedpersonen i Marguerite Abouet og Clément Oubrerie sin tegneserie. Vi får ta del i alle små og store hendelser i dagliglivet til en rekke mennesker, som alle omkranser Aya og hennes familie. Andre og avsluttende bind i denne tegneserien ble utgitt i 2013. Tegneserien er filmatisert.

En liten smakebit fra animasjonsfilmen


Et frydefullt klapp i hendene for illustratør, forfatter og oversetter - Aya fra Yopougon er en herlig tegneserie!

Jeg digger å lese tegneserier og Aya fra Yopougon har gått rett hjem hos meg - illustrasjonene er fargerike, flotte og fulle av detaljer! Fortellingen er ispedd både humor og alvor - hverdagen til karakterene vi møter er full av hendelser, vonde som gode. I motsetning til venninnene sine er ikke Aya særlig interessert i gutter - hun er ambisiøs og målet hennes er å bli utdannet lege. Med guttegærne venninner, kåte gutter og en far som vil at hun skal finne en ektemann, er det ikke lett for Aya å være fokusert på målene sine. Når en av Ayas venninner i tillegg blir gravid, og det er to mulige fedre, får dette uante konsekvenser for alle rundt, ikke minst for Aya.

Fram til nå er det utgitt seks bind av Aya fra Yopougon i Frankrike - denne norske utgaven er en samling av de tre første bindene.

Nysgjerrig på hva ulike anmeldere har skrevet? 
Dagbladet.no
NRK.no