Foto hentet fra: dagbladet.no |
Forfatter: Arne Berggren
Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2011
Språk: Bokmål
Omfang: 174 s.
Serie: Dauinger ; 1
Sjanger: Grøsser/Spenning
Emner: Spøkelser-fortellinger
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Lånt på biblioteket
Gjenferd, uvanlige vennskap og - mordgåter.
Den unge gutten Steffen er alltid med faren på jobb – en ganske uvanlig jobb, finner Steffen ut etterhvert. De to er stadig på flyttefot, og er aldri lenge nok på et sted av gangen til at Steffen får venner.
Noen mennesker har den evnen at de kan se døde. Faren til Steffen har denne evnen.
Foto er hentet fra: dagbladet.no |
Arne Berggren er forfatter, musiker og låtskriver. Han ble født i 1960, og i 1991 debuterte han med en en novellesamlingen, Frøken brenner! og andre historier om kjærlighet, død og råtne rampestreker. Han har skrevet en rekke bøker for både unge og voksne, og svart humor er kjennetegnende for bøkene hans. For sin ungdomsroman, Stillemannen mottok han Kritikerprisen.
Foruten noveller og romaner, har Arne Berggren skrevet for blant annet film, teater, radio og TV.
Min mening om boken:
Det tok noen siders lesing innen jeg fant Ute av tiden spennende. Jeg fant det irriterende at Steffen alltid ble beordret av faren til å sitte og vente i bilen med låste bildører, mens faren selv var på jobb - jobben han ikke ville avsløre for Steffen hva dreide seg om. Dette for å beskytte sønnen. For min del ble denne "sitte-i-bilen-og-vente" delen litt langtekkelig og kjedelig - rart var det også at Steffen ikke visste noe som helst om faren sin jobb, etter å ha vært med ham rundtomkring i mange år allerede.Det var heller ikke helt lett å holde oversikten over karakterene og deres form for eksistens. Dersom denne utydeligheten er et bevisst spenningsgrep fra forfatteren sin side, virker grepet for min del ikke - jeg ble heller småforvirret, og til tider oppgitt. Det som drev meg til å fortsette lesingen var, ved siden av en bestemthet om å uansett lese boken ut, å finne ut historien i forhold til den spennende serietittelen, Dauinger.
Det er helt klart spennende å lese om gjenferd og spøkelssesutdrivelse. Karakterene i boken og deres historie skal vise seg å være flettet sammen, hvilket for oss lesere blir avdekket litt etter litt. En mordgåte skal oppklares, spøkelser skal drives bort og spørsmålet om det finnes et liv etter døden skal konfronteres.
Boken er verdt å lese, men den er treig i starten og for rask i slutten. Boken er ikke spesielt tykk, med sine 175 sider, hvilket kan virke avskrekkende på noen lesere. Men, som en anmelder i Dagbladet skrev:
"Første bok er en ambisiøs hybrid av grøsser, detektivfortelling, fantasy, satire og eksistensiell filosofi. Alt sammen på bare 175 sider. Det skal vise seg å bli trangt." Kilde: dagbladet.no/marie kleive
TV-serie
Dauinger går også for tiden som TV-serie på NRK Super, og er NRK sin nyeste serie-satsning for barn- og unge. Dauinger blir profilert som spøkelsesserie og vises i åtte episoder.
Jeg har såvidt sett reklamen for tv-serien :) Boken høres helt ok ut, men passasjene som er langtekkelig skremmer meg litt fra boken. Det er en av de tingene som irriterer meg mest når jeg leser.
SvarSlettNå høres det kanskje ut som om jeg mener at alle bøker må være fullstappet med action. Det er ikke slik jeg mener det altså :)Men det kjedelige må beskrives på en måte som ikke kjeder vettet av leseren. Ga forklaringen min mening?
Skjønner hva du mener, Mari og boken kan nok derfor være en du velger bort fordi det er noe langtekkelig og kjedelig med den.
SlettFor min del er tidspunktet jeg leser en bok på også med på å påvirke meningen min om den - leselysten var på topp og jeg var klar for grøss-sjangeren : )
Ha en fortreffelig weekend!
har aldri hørt om bok eller tv serie ... dette må eg se nærmere på for begge deler virker skrekkelig interessant :)
SvarSlettBlir interessant å vite din mening : )
SlettHa en fin weekend!