mandag 4. februar 2013

Bokanmeldelse: Engel i Paris av Elin Husebø

Boken jeg ga smakebit fra igår er herved ferdiglest, og som jeg skrev i gårsdagens innlegg, var jeg spent på hva helhetsinntrykket mitt ville være etter å ha lest den ut.

Foto er hentet fra: norskeserier.no



Tittel: Engel i Paris
Forfatter: Elin Husebø
Forlag: Wigestrand
Utgivelsesår: 2012
Omfang: 144 s.
Språk: Bokmål
Litterær form: Lettlest-romaner
Kilde: Lånt på Deichmanske bibliotek












Men først, litt om selve handlingen.

Alexander Lange Kielland er 29 år når han bestemmer seg for å dra til Paris og følge sin drøm om å bli forfatter. Tilbake i hjembyen Stavanger, etterlater han seg sin kone, Beate og deres tre barn. Kielland ba sin kone om lov til å dra, og det fikk han. Beate visste hvor mye ønsket om å bli forfatter betydde for Kielland, og derfor lot hun han dra. Ansvaret for deres tre barn ble nå helt alene hennes. Fabrikken Kielland eier, og som var begynt å gå dårligere, overlater han i hendene til sin venn, Andreas. Kielland setter seg fore å tilbringe et år i Paris.

Kielland samler alle sine tekster i en grønn bok som han har med seg stort sett overalt, når han utforsker de parisiske gater. Det er dager hvor han mister motet og er ved å gi opp sin forfatterdrøm, og det er dager hvor skrivingen flyter av seg selv. En fantastisk mulighet byr seg - han får lese noen av sine noveller for selveste Bjørnstjerne Bjørnson og hans vennekrets. Den første novellen blir godt mottatt, men novellen, "Erotikk og idyll" faller ikke i smak hos Bjørnson. Kritikken fra denne store og høyt aktede forfatteren går innpå Kielland. Han mister troen på sitt skrivetalent, og er nær ved å kaste den grønne boken med alle novellene i elven, Seinen. Gyldendal forlag i København var ved å gå glipp av utgivelsen til forfatteren som skulle komme til å bli den ene av "De fire store".

Min mening om boken
Engel i Paris er en lettlest-bok, hvor det er lagt vekt på korte setninger, middels stor skrift og luftig avstand mellom linjene og avsnittene. Sidetallet er lavt og bokens format er lite. Engel i Paris gir lesere på ulike lesenivåer muligheten til å følge Kielland gjennom hans tid i Paris, og dermed innen hans store gjennombrudd som forfatter. Elin Husebø har skrevet boken ved hjelp av Kiellands brev og andre kilder, og har slik forsøkt å gjenskape dagene slik de fortonet seg for Kielland når han skrev sin første novellesamling, som i 1879 førte til at han ble forfatter.

Er litt usikker på hvilken sjanger boken tilhører. På bokens bakside har forlaget skrevet at Elin Husebø ved hjelp av brev og andre kilder tegner "et presist og fascinerende bilde av Kielland. Men Elin Husebø sin gjenskapelse av Kielland sin tid i Paris er dog kun en gjenskapelse - det er hennes tolkning av kildene vi får. Vi får ikke Kielland - hans tanker og inntrykk beskrevet helt og holdent av han selv. For min del fungerer dermed ikke boken i forhold til å bli kjent med Kielland. Boken har en forteller, som synes å vite det meste om Kielland. Et eksempel jeg har hentet fra teksten, er en scene der Kielland står på broen over Seinen, og har vært like ved å kaste novellesamlingen sin utfor kanten og ned i elven - Elin Husebø har skrevet følgende: "Han står og skjelver der på broen. Så trekker han armen til seg. Det er for dumt. Han skaper seg. Gjør seg til narr på grunn av litt kritikk". (s. 138). Engel i Paris fungerer hvis den er skrevet som en fortelling, men utfra det forlaget har skrevet om den, er jeg usikker på hvordan boken skal leses.

De korte setningene har tidvis noe poetisk og malerisk ved seg - som leser får jeg noen fine skildringer av steder i Paris, og noen fine beskrivelser av følelser og opplevelser. Hverdagen til Kielland var helt grei å lese om, men jeg må inrømme at jeg kjedet meg litt. Boken kan derimot fint stå i lettlest-hyllene i bibliotek - som alternativ lesing om Kielland.


Andre som har blogget om boken:
Artemisias verden
ebokhylla mi






           


2 kommentarer:

  1. Er veldig enig i det du skriver her. Sjelden jeg leser biografier og bøker "om" en forfatter, men siden vi nå er fra samme by så plukket jeg boka opp. Å se en en forfatter med andres øyne, flefoldige år etter hans død, blir noe oppkonstruert i utgangspunktet, og det ble det også i boka her. Likevel interessant nok, lettlest og grei, men uten at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg har lest stor litteratur :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. God morgen : )

      Liker å lese biografier, men i likhet med deg blir det ikke så ofte jeg gjør det. Forventet kanskje at jeg skulle lære mer om Kielland ved å lese, "Engel i Paris" og forsåvidt har jeg det, bare ikke så nært som jeg kunne tenkt meg.

      Vi trenger flere lettlest-bøker, så godt er det at det blir skrevet flere.

      Ha en fin tirsdag!

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar : )