tirsdag 31. mars 2015

Samlesing: Finne ly av Aina Basso




Finne ly
Bildet er hentet fra: Samlaget.no

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2014
Sidetall: 252
Kilde: Lånt på Deichmanske bibliotek
Om boken: Handlingen er lagt til Finnskogen i 1849. Hanna er av romanislekt, og søker tjeneste hos en bonde og hans to sønner. Hun må holde sitt opphav hemmelig, ettersom folket på gården ikke har mye til overs for tatere.
Yngstesønnen blir forelsket i Hanna, hvilket skal vise seg å bli svært lite likt av eldstesønnen. Hanna må etterhvert bestemme seg for om hun skal bli, eller vandre videre - til friheten, men med den også utryggheten.


Det var utfordrende å skulle hoppe rett fra samlesingsboken, Unnskyld av Ida Høyer Hegazi og over til denne månedens samlesingsbok, Finne ly av Aina Basso. Det er bøker som krever at leseren er oppmerksom, og mellom disse to bøkene hadde jeg behov for et avbrekk i form av fantasy eller noe humoristisk. Det ble for mye alvor og dysterhet på en gang.
Valget falt på den fiffige selvbiografien, Populær av Maya van Wagenen. Den kan jeg skrive mer om i et annet innlegg ; )

Populær
Bildet er hentet fra: Gyldendal.no

Tross denne motgangen fra min side, klarte Aina Basso litt etter litt å ta meg inn i sin verden, og i motsetning til forrige samlesingsbok, satt jeg denne gangen med notisbok og penn ved siden av meg. Jeg ville innta historien og lese den med et våkent blikk for detaljer. Glemte helt å tenke på å ta notater da jeg leste Unnskyld, hvilket er synd for da er det detaljer som fort kan bli glemt.

Detaljebeskrivelsene til Aina Basso er veldig fine:

"Er kome eit alvor i søndagsvesten,
ei sorg som ligg der, i renningane." s. 45

Det hviler en dysterhet over historien. Ikke at det er overraskende, ettersom leseren allerede på bokens bakside får vite at handlingen er lagt til Finnskogen og en taterjentes liv.

Vi er i Finnskogen på midten av 1800-tallet, og møter fordommene bygdefolket har til tatere.
Basso er historiker og især opptatt av denne tiden og det vanskelige livet til romanifolket - samfunnets utstøtte. Hun benytter navn fra gamle eksisterende dokumenter, og gir de liv med sin poetiske og filmatiske penn.

I Finne ly har Basso latt seg inspirere av fantefortegnelsen av 1862, og navnet Hannah som hun fant her, og spunnet videre på hennes historie.

Hanna er av romanifolket, og etter at både hennes kjæreste og mamma har havnet på tukthuset (hadde man først kommet hit kom man aldri ut igjen), søker hun tjeneste hos en bondefamilie - far og to sønner. Yngstesønnen Johannes får umiddelbart et godt øye til Hanna, uvitende om at hun er av taterslekt, og dermed fantepakk og uønsket.
Hanna holder sitt opphav hemmelig, for ikke å komme i unåde hos familien.

Jeg synes Basso beskriver Johannes begjær så fint:

"Handa mi har teke mønsteret til borken,
auget har teke mønsteret til kroppen hennar." s. 72

Synsvinkelen er skiftende - mellom Hanna og de to brødrene. Dette fant jeg i grunnen forvirrende, og for min del fungerte ikke denne vekslingen så godt. Det forstyrret flytet i lesingen.
Finne ly er både refleksiv og kronologisk - vi får vite om Hanna sin bakgrunn idet hun tenker tilbake.
Naturen og miljøet er poetisk og sanselig beskrevet. Væromskiftninger synes å fungere som symbol på stemninger og endringer i sinn.

Temaene i boken er mange: tilhørighet, selvtillit, fordommer, redsel, angst, frihet, mindreverdighetskompleks, misunnelse og begjær.
Hanna sitt frihetsbehov begynner å melde seg etterhvert i historien, og kommer godt fram i denne setningen:

"Kunne teke han no. Hive meg opp på ryggen hans og ridd så langt av garde at ingen fann meg att,
over grensa til Sverige om eg ville, djupt inn i skogane der." s. 102

Det blir for brennhett å være tjenestejente hos familien - eldstesønnen avslører hennes bakgrunn, hvilket får katastrofale følger. Jeg hadde satt opp tre alternative slutter, og ble overrasket over den faktiske vendingen.
Mine tre alternativer:
1: Hanna blir skutt av Johannes
2: Johannes blir skutt av fanten
3: Johannes skyter en av fanten

Leseren får tidlig vite at Johannes sliter med et sinne, en værk i hodet - en værk han har hatt helt fra han var guttunge. Johannes sitt sinne blir mer og mer verkende etterhvert i historien. Han har i alle år prøvd å roe dette sinnet, helt til det avgjørende øyeblikket - han VIL eksplodere.

Selv om jeg på mange måter likte boken, nådde den ikke helt opp.
Jeg likte mer Basso sine beskrivelser, enn selve historien. Den ble litt for treg for meg. Flott allikevel at forfatteren er opptatt av å belyse den vanskelige forhistorien til romanifolket - som dessverre også er aktuell også i vår samtid.






torsdag 26. februar 2015

Samlesing: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Fram til utdelingen av Bokbloggerprisen 2014 til høsten, skal de nominerte bøkene leses - én for hver måned.

Første bok ut er romanen, Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.

 
Foto er hentet fra Tiden.no

Unnskyld var ubehagelig å lese - jeg satt allerede fra starten med en uro i meg.
Med god grunn, skulle det vise seg.
Det var tungt å bli så innlemmet i hverdagen, tankene og følelsene til hovedpersonen - tungt å følge en kvinne som fortsetter et forhold, der du selv ville ha stoppet for lengst. Hovedpersonen var irriterende fjern i tilstedeværelsen i sitt eget liv - ønsket å røske i henne og be henne ta et grep. Våkne opp.

Underveis i romanen ble jeg stadig vekk litt småforvirret - det var vanskelig å vite hva som var reelt og ikke. Jeg som leser kjente at jeg ble utfordret i forhold til å holde oversikten over hva som var tilsynelatende sannhet i romanen og ikke. Kunne ikke forholde meg konstant til den beskrevne realitet -  ettersom den viste tendens til å sno seg. Et grep fra forfatteren, men samtidig et grep som fungerte halveis for min del.

Dysfunksjonelle forhold og omsorgssvikt preger historien i boken. Selv om det ikke var alt jeg tok til meg og fant troverdig, var det allikevel hendelser i boken som var mer vonde å lese enn andre. Som da jeg kom til badekarscenen, da ble jeg rett og slett uvel. Til tross for at scenen, etter min mening, manglet troverdighet, rammet den meg, ettersom jeg har barn selv og en livlig fantasi. Jeg tror dog ikke et normalt fungerende barn blir sittende i et glovarmt badekar - de spreller hvis vann er for varmt, eller kaldt for den saks skyld. Men ubehagelig var det, å lese om den dysfunksjonelle moren, som lot niåringen sin ha ansvaret for badingen av lillebror, som var i barnehagealder, ettersom hun selv var så full og deprimert at hun ikke var i stand til å ta seg ordentlig av de to barna sine. Hun var derfor heller ikke i stand til å reagere fort nok, når eldstesønnen henter henne for hjelp, fordi noe har gått galt med badingen av lillebror. 

En annen vond scene, var når hovedpersonen så en mor mishandle barnet sitt. Hovedpersonen jobber i en barnehage, og hun vet godt både hvem moren og barnet er. Det var forferdelig, da hun fortalte om scenen til sin kommende ektemannn, at hun lot seg overtale av han om at det hele nok ikke var noe å uroe seg over. Hva???!!!! Jeg som leser var i fullstendig uro - fatter ikke at hovedpersonen var så tafatt.

Jeg likte språket til Ida Hegazi Høyer - jeg likte forfatteren sine beskrivelser. Det gikk allikevel litt for tregt iblant - jeg skumleste litt her og der. Ble utålmodig - både av historien og oppbygningen av den.





tirsdag 6. januar 2015

Riktig godt nytt leseår 2015!

Dette nye leseåret har jeg bestemt meg for å ha størst lesefokus på ungdomslitteratur og tegneserier.
Jeg erfarer igjen og igjen at det er så mye jeg vil lese, men at jeg ikke engang rekker over halvparten, og leselisten fylles stadig. Ettersom lånerne mine er ungdomsskoleelever, vil jeg gjerne være oppdatert på det siste innen ungdomslitteratur, samt tegneserier - rett og slett fordi jeg digger tegneserier : )

Innen sjangrene spenning og fantasy er det tre helt nye serier jeg har tenkt til å sjekke ut og dermed innvie dette nye leseåret med: 







fredag 28. mars 2014

Samlesing: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Foto er hentet fra: Samlaget.no



















Forfatteren briljerer med ord, men fortellingen blir for kjedelig i lengden.

I likhet med Elin, bloggeren Av en annen verden, hadde jeg også store forventninger til denne kritikerroste romanen. Elin skriver på bloggen sin at hun fant Fugletribunalet dørgende kjedelig - jeg kan skjønne henne. Jeg ble fascinert av hvor velskrevet teksten er - forfatteren er det jeg vil kalle en poetisk ordkunstner, og med dette mener jeg at hun har ordene i sin hule hånd. Agnes Ravatn maler med ord. Utdraget jeg har valgt fra boken synes jeg viser dette godt:

Fra s. 12 i Fugletribunalet
Suse heimover på smale dekk med fjorden til venstre og våt, svartglinsande fjellvegg til høgre, varene i veska på bakhjulet, passerande bilar på veg mellom byane, ned den bratte grusvegen, gjennom skogen og setje sykkelen inntil vedstablane. Knitre over grusen, inn i entreen, over golvet.

Fortellingen derimot nådde ikke helt opp hos meg - etterhvert kjedet jeg meg. Spenningen mellom hovedpersonene var ikke spennende nok for min del - tilnærmelsen mellom de to tok så altfor lang tid, jeg ble utålmodig, de detaljerte beskrivelsene av stemninger gjorde meg etterhvert rastløs. Men, ettersom det er samlesing, ville jeg lese ferdig boken. Den mannlige hovedpersonen Sigurd var jeg tidlig i lesingen skeptisk til, det var noe skummelt med han - jeg måtte også  finne ut om jeg hadde rett i mine antagelser.

Tross min bedømmelse av Fugletribunalet tenker jeg at jeg allikevel kommer til å lese boken igjen, nå som jeg vet hva jeg har i møte. Jeg vil da gå mer bort fra selve historien og bare nyte selve teksten, dvele ved ordene, setningene og de fine beskrivelsene av stemninger.

KNIRK har et innlegg på bloggen sin hvor hun skriver om Balders død som litterært motiv i sammenheng med samlesingen. Et veldig interessant innlegg som jeg vil ha som bakteppe neste gang jeg leser Fugletribunalet, og da med et signert eksemplar i hånden som jeg nylig vant på KNIRK sin give-away.










onsdag 19. mars 2014

Tegneserieanbefaling: Aya fra Yopougon!

Jeg har helt sikkert skrevet dette i bloggen før - jeg legger ofte søndagspromenadene mine til Serieteket på Grünerløkka. Jeg kommer alltid ut derfra med noen nylånte tegneserier under armen, og sist søndag var Aya fra Yopougon en av tegneseriene som ble med meg hjem.


Foto er hentet fra: Minuskel.no


















Originaltittel: Aya de Yopougon
Oversetter: Oversatt fra fransk av Alexander Leborg
Forlag: Minuskel
Utgivelsesår: 2012
Litterær form: Tegneserie
Sjanger: Drama/Feelgood tegneserie
Kilde: Lånt fra Serieteket
Verdt å vite: Aya fra Yopougon er en virkelighetsskildring fra Elfenbenskysten. Året er 1979 og den 19-årige Aya er hovedpersonen i Marguerite Abouet og Clément Oubrerie sin tegneserie. Vi får ta del i alle små og store hendelser i dagliglivet til en rekke mennesker, som alle omkranser Aya og hennes familie. Andre og avsluttende bind i denne tegneserien ble utgitt i 2013. Tegneserien er filmatisert.

En liten smakebit fra animasjonsfilmen


Et frydefullt klapp i hendene for illustratør, forfatter og oversetter - Aya fra Yopougon er en herlig tegneserie!

Jeg digger å lese tegneserier og Aya fra Yopougon har gått rett hjem hos meg - illustrasjonene er fargerike, flotte og fulle av detaljer! Fortellingen er ispedd både humor og alvor - hverdagen til karakterene vi møter er full av hendelser, vonde som gode. I motsetning til venninnene sine er ikke Aya særlig interessert i gutter - hun er ambisiøs og målet hennes er å bli utdannet lege. Med guttegærne venninner, kåte gutter og en far som vil at hun skal finne en ektemann, er det ikke lett for Aya å være fokusert på målene sine. Når en av Ayas venninner i tillegg blir gravid, og det er to mulige fedre, får dette uante konsekvenser for alle rundt, ikke minst for Aya.

Fram til nå er det utgitt seks bind av Aya fra Yopougon i Frankrike - denne norske utgaven er en samling av de tre første bindene.

Nysgjerrig på hva ulike anmeldere har skrevet? 
Dagbladet.no
NRK.no




torsdag 27. februar 2014

Tegneserieanbefaling: Johnny Cash : I see a darkness av Reinhard Kleist

Foto er hentet fra: Abramsbooks.com























Forlag: Abrams ComicArts
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 224
Litterær form: Grafisk roman
Sjanger: Biografi
Kilde: Lånt på Serieteket, Grünerløkka

Flott grafisk biografi om den stadig populære og aktuelle musikklegenden, Johnny Cash.

Det var på den tiden da musikk ble utgitt på kassetter, at jeg som ungjente oppdaget Johnny Cash da jeg nysgjerrig tittet gjennom musikksamlingen til foreldrene mine. Jeg ble så fascinert av den grove, dype stemmen, og især en låt som gikk fortere og fortere. Var det "Walk the line"? Jeg har forøvrig sett den filmen også - anbefales til Cash-fan : )

Foto er hentet fra: IMDb.com





















Artisten Hans-Erik Dyvik Husby alias "Hank von Helvete", kjent fra gruppa Turboneger, turnerer i disse dager med Cash-låter på norsk.  
Foto er hentet fra: Folketeateret.no












Illustrasjonene og teksten er oppslukende - jeg anbefaler så absolutt denne flotte grafiske biografien om legenden i sort - Johnny Cash.
Foto er hentet fra: Musicradar.com


tirsdag 18. februar 2014

Biografitips: I'm your man - Leonard Cohens liv av Sylvie Simmons

Poeten, musikeren, forfatteren og - mannen med den dype, melankolske og alvorlige stemmen og de forførende tekstene.


Jeg er i ferd med å ta fatt på biografien om Leonard Cohen og gleder meg massivt!

Foto er hentet fra: Cappelendamm.no

Tittel: I'm your man : Leonard Cohens liv
Originaltittel: I'm your man : The life of Leonard Cohen
Forfatter: Sylvie Simmons
Oversetter: Håvard Rem
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 592 s.
Sjanger: Biografi









Tekstene og stemmen til Leonard Cohen er en del av min ungdomstid - mannen med hatten og den 
alltid upåklagelige klesstilen. Han ligner en gentleman - eller en elegant gangster, om du vil.
Underlig, når jeg tenker tilbake, at hans voksne, melankolske og "ikkedansbare" tekster fant veien til oss unge. Men, det gjorde de.
Liker også Kari Bremnes sine tolkninger av Cohen sine tekster, så det er sagt.
Foto er hentet fra: Platekompaniet.no












Jeg har til gode å lese bøkene til Cohen - han har flere utgivelser bak seg, og har opp gjennom årene vært en produktiv skribent.
Foto er hentet fra: Bokelskere.no


















Cohen mottok Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 2011, og i mai ifjor vant han songwriter of the year and artist of the year at Juno awards.



Cohen tar utgangspunkt i sin jødiske bakgrunn når han skriver - et annet hovedtema, særlig i visetekstene hans, er kjærlighet. Han har blitt kalt rockens største forfører og gentleman - han evner å erobre publikum med sine suggerende melodier og selvransakende og humoristiske tekster.




På tide å finne ut mer om Cohen - jeg begynner biografilesingen nå : )