fredag 28. mars 2014

Samlesing: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Foto er hentet fra: Samlaget.no



















Forfatteren briljerer med ord, men fortellingen blir for kjedelig i lengden.

I likhet med Elin, bloggeren Av en annen verden, hadde jeg også store forventninger til denne kritikerroste romanen. Elin skriver på bloggen sin at hun fant Fugletribunalet dørgende kjedelig - jeg kan skjønne henne. Jeg ble fascinert av hvor velskrevet teksten er - forfatteren er det jeg vil kalle en poetisk ordkunstner, og med dette mener jeg at hun har ordene i sin hule hånd. Agnes Ravatn maler med ord. Utdraget jeg har valgt fra boken synes jeg viser dette godt:

Fra s. 12 i Fugletribunalet
Suse heimover på smale dekk med fjorden til venstre og våt, svartglinsande fjellvegg til høgre, varene i veska på bakhjulet, passerande bilar på veg mellom byane, ned den bratte grusvegen, gjennom skogen og setje sykkelen inntil vedstablane. Knitre over grusen, inn i entreen, over golvet.

Fortellingen derimot nådde ikke helt opp hos meg - etterhvert kjedet jeg meg. Spenningen mellom hovedpersonene var ikke spennende nok for min del - tilnærmelsen mellom de to tok så altfor lang tid, jeg ble utålmodig, de detaljerte beskrivelsene av stemninger gjorde meg etterhvert rastløs. Men, ettersom det er samlesing, ville jeg lese ferdig boken. Den mannlige hovedpersonen Sigurd var jeg tidlig i lesingen skeptisk til, det var noe skummelt med han - jeg måtte også  finne ut om jeg hadde rett i mine antagelser.

Tross min bedømmelse av Fugletribunalet tenker jeg at jeg allikevel kommer til å lese boken igjen, nå som jeg vet hva jeg har i møte. Jeg vil da gå mer bort fra selve historien og bare nyte selve teksten, dvele ved ordene, setningene og de fine beskrivelsene av stemninger.

KNIRK har et innlegg på bloggen sin hvor hun skriver om Balders død som litterært motiv i sammenheng med samlesingen. Et veldig interessant innlegg som jeg vil ha som bakteppe neste gang jeg leser Fugletribunalet, og da med et signert eksemplar i hånden som jeg nylig vant på KNIRK sin give-away.










onsdag 19. mars 2014

Tegneserieanbefaling: Aya fra Yopougon!

Jeg har helt sikkert skrevet dette i bloggen før - jeg legger ofte søndagspromenadene mine til Serieteket på Grünerløkka. Jeg kommer alltid ut derfra med noen nylånte tegneserier under armen, og sist søndag var Aya fra Yopougon en av tegneseriene som ble med meg hjem.


Foto er hentet fra: Minuskel.no


















Originaltittel: Aya de Yopougon
Oversetter: Oversatt fra fransk av Alexander Leborg
Forlag: Minuskel
Utgivelsesår: 2012
Litterær form: Tegneserie
Sjanger: Drama/Feelgood tegneserie
Kilde: Lånt fra Serieteket
Verdt å vite: Aya fra Yopougon er en virkelighetsskildring fra Elfenbenskysten. Året er 1979 og den 19-årige Aya er hovedpersonen i Marguerite Abouet og Clément Oubrerie sin tegneserie. Vi får ta del i alle små og store hendelser i dagliglivet til en rekke mennesker, som alle omkranser Aya og hennes familie. Andre og avsluttende bind i denne tegneserien ble utgitt i 2013. Tegneserien er filmatisert.

En liten smakebit fra animasjonsfilmen


Et frydefullt klapp i hendene for illustratør, forfatter og oversetter - Aya fra Yopougon er en herlig tegneserie!

Jeg digger å lese tegneserier og Aya fra Yopougon har gått rett hjem hos meg - illustrasjonene er fargerike, flotte og fulle av detaljer! Fortellingen er ispedd både humor og alvor - hverdagen til karakterene vi møter er full av hendelser, vonde som gode. I motsetning til venninnene sine er ikke Aya særlig interessert i gutter - hun er ambisiøs og målet hennes er å bli utdannet lege. Med guttegærne venninner, kåte gutter og en far som vil at hun skal finne en ektemann, er det ikke lett for Aya å være fokusert på målene sine. Når en av Ayas venninner i tillegg blir gravid, og det er to mulige fedre, får dette uante konsekvenser for alle rundt, ikke minst for Aya.

Fram til nå er det utgitt seks bind av Aya fra Yopougon i Frankrike - denne norske utgaven er en samling av de tre første bindene.

Nysgjerrig på hva ulike anmeldere har skrevet? 
Dagbladet.no
NRK.no




torsdag 27. februar 2014

Tegneserieanbefaling: Johnny Cash : I see a darkness av Reinhard Kleist

Foto er hentet fra: Abramsbooks.com























Forlag: Abrams ComicArts
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 224
Litterær form: Grafisk roman
Sjanger: Biografi
Kilde: Lånt på Serieteket, Grünerløkka

Flott grafisk biografi om den stadig populære og aktuelle musikklegenden, Johnny Cash.

Det var på den tiden da musikk ble utgitt på kassetter, at jeg som ungjente oppdaget Johnny Cash da jeg nysgjerrig tittet gjennom musikksamlingen til foreldrene mine. Jeg ble så fascinert av den grove, dype stemmen, og især en låt som gikk fortere og fortere. Var det "Walk the line"? Jeg har forøvrig sett den filmen også - anbefales til Cash-fan : )

Foto er hentet fra: IMDb.com





















Artisten Hans-Erik Dyvik Husby alias "Hank von Helvete", kjent fra gruppa Turboneger, turnerer i disse dager med Cash-låter på norsk.  
Foto er hentet fra: Folketeateret.no












Illustrasjonene og teksten er oppslukende - jeg anbefaler så absolutt denne flotte grafiske biografien om legenden i sort - Johnny Cash.
Foto er hentet fra: Musicradar.com


tirsdag 18. februar 2014

Biografitips: I'm your man - Leonard Cohens liv av Sylvie Simmons

Poeten, musikeren, forfatteren og - mannen med den dype, melankolske og alvorlige stemmen og de forførende tekstene.


Jeg er i ferd med å ta fatt på biografien om Leonard Cohen og gleder meg massivt!

Foto er hentet fra: Cappelendamm.no

Tittel: I'm your man : Leonard Cohens liv
Originaltittel: I'm your man : The life of Leonard Cohen
Forfatter: Sylvie Simmons
Oversetter: Håvard Rem
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 592 s.
Sjanger: Biografi









Tekstene og stemmen til Leonard Cohen er en del av min ungdomstid - mannen med hatten og den 
alltid upåklagelige klesstilen. Han ligner en gentleman - eller en elegant gangster, om du vil.
Underlig, når jeg tenker tilbake, at hans voksne, melankolske og "ikkedansbare" tekster fant veien til oss unge. Men, det gjorde de.
Liker også Kari Bremnes sine tolkninger av Cohen sine tekster, så det er sagt.
Foto er hentet fra: Platekompaniet.no












Jeg har til gode å lese bøkene til Cohen - han har flere utgivelser bak seg, og har opp gjennom årene vært en produktiv skribent.
Foto er hentet fra: Bokelskere.no


















Cohen mottok Fyrsten av Asturias' pris for litteratur i 2011, og i mai ifjor vant han songwriter of the year and artist of the year at Juno awards.



Cohen tar utgangspunkt i sin jødiske bakgrunn når han skriver - et annet hovedtema, særlig i visetekstene hans, er kjærlighet. Han har blitt kalt rockens største forfører og gentleman - han evner å erobre publikum med sine suggerende melodier og selvransakende og humoristiske tekster.




På tide å finne ut mer om Cohen - jeg begynner biografilesingen nå : )





















torsdag 13. februar 2014

Hva synes jeg om bildeboken Fugl av Lisa Aisato?




Jeg gledet meg til å samlese Fugl - spesielt fordi Lisa Aisato er en av mine favorittillustratører.
Hun klarte det igjen med Fugl - å fascinere meg med sin særegne, frodige og fargerike strek.

Ettersom vi er flere bokbloggere som samleser Fugl, har jeg kikket på hva noen av de andre bloggerne har skrevet om bildeboken.
Det siste blogginnlegget jeg leste var KNIRK sitt, og hun har foretatt et leseeksperiment hvor hun startet samlesingen med kun å forholde seg til bildene i Fugl. Hun noterte historien hun leste ut fra bildene, og leste bildeboken deretter pånytt, og nå med fokus på teksten. På bloggen hennes kan du lese resultatet av eksperimentet hennes.

Da jeg tok min bachelorutdannelse i bibliotek- og informasjonsvitenskap for noen år siden, valgte jeg ved flere anledninger å analysere bildebøker i forbindelse med oppgaver i litteraturanalyse. Kjernen i bildebokanalyse blir å se på og vurdere samspillet mellom bilde og tekst. I et godt samspill komplementerer bilde og tekst hverandre, og hverken tekst eller bilde er overflødig, men de bidrar med noe mer - det lille ekstra som den ene ikke kan fortelle uten den andre.
Ja slik velger jeg å forklare det. Bloggeren Silje  har tatt nærmere for seg dette samspillet i sitt innlegg om Fugl, og hun har sett på Aisato sin bruk av perspektiv og bildeutsnitt, som visuelle virkemidler for å dempe, forsterke, understreke og fremheve.

MEN, det var ikke slik jeg leste Fugl, denne gangen. Jeg har ikke fokusert på samspillet mellom bilde og tekst. Jeg leste Fugl uten å analysere - jeg tok utgangspunkt i leseglede.
Fugl ga meg uten tvil leseglede - takk Lisa Aisato. Takk for din fintriste historie om det å drømme, lengte og håpe.


Alle bilder er tatt av meg.

mandag 27. januar 2014

Mine nominerte bøker til Bokbloggerprisen 2013

Årets norske roman:
Odinsbarn  
*Fikk beskjed fra komiteen om at ettersom Odinsbarn er kategorisert som ungdomsbok av forlaget, kunne jeg bare nominere boken i kategorien åpen klasse.

Mine nominerte i Åpen klasse:
Foto er hentet fra: Gyldendal.no










Foto er hentet fra: Gyldendal.no










Foto er hentet fra: Aschehoug.no









Foto er hentet fra: Gyldendal.no












Idag ble kortlistene til Bokbloggerprisen lagt ut, så nå er det snart duket for spennende samlesing fremover.
Samlesingen foregår fram til 31. juli, og fristen for å stemme er 15. august. Vinnerne blir stemt fram når samlesingen er ferdig.